Hva skal jeg bli når jeg blir stor? Det er en setning vi av og til slenger ut av oss når verden går oss imot på arbeidsplassen eller i privatlivet. Men for alle ungdommer som nå avslutter sin utdannelse eller skal videre i utdanningsløpet, er det betydelig realisme i utsagnet. Hva skal jeg bli?

Hva er det behov i samfunnet for av kunnskap fremover?

Hjemme har jeg to 18-åringer som er ferdig med VGS og en tredje som har startet på sitt vernepleierstudium. De yngste har ikke bestemt seg ennå, men tar et friår med jobb og modningsreiser. Fornuftig.

Men valget blir neppe lettere om ett år. Jeg håper de bruker friåret fornuftig og tilegner seg mer realkompetanse. Det kan bidra til at de blir enda mer attraktive i fremtidens arbeidsmarked – utover gode resultater fra studiene. Hva slags kompetanse trenger samfunnet om fem år? Vil de utdanne seg til arbeidsledighet? Valgene må være en kombinasjon av drøm og realisme. Jeg hadde det så mye enklere. Etter endt gymnasium, spaserte jeg rett inn i fast stilling som journalist. De var mest opptatt av min realkompetanse.

Hva jeg hadde lært og gjort i løpet av mitt forholdsvis korte liv. Det gikk bra. Snart 45 år etter i media- og kommunikasjon lurer jeg igjen på hva jeg skal bli når jeg blir stor. Kravet om å stå i yrkeslivet utover 67 år er tydeligere og tydeligere på dagsorden.

Spørsmålet er om arbeidsgiversiden er klar for en slik utvikling. Jeg tror at vi eldre har noe å bidra med til verdiskapningen i mange år etter dagens pensjonsalder. Vi har faktisk kompetanse- men like viktig fremover er vår realkompetanse, vår livserfaring.

I 2015 leverte regjeringen en rapport om det fremtidige arbeidsmarkedet. Innledningsvis skriver de at det fremtidige arbeidsmarkedet i Europa vil ha behov for flere med høyere utdanning, mens de med lav utdanning vil ha færre muligheter.

De fleste av de nye jobbene vil være kunnskapskrevende. Det ventes også økning innen salg, sikkerhet, catering og omsorg, mens det vil bli færre arbeidsplasser innen jordbruk og fiske og lavere etterspørselen etter kontorpersonale. Dette er basert på en EU-rapport.

Regjeringen mener det vil fortsatt være plass til alle typer kompetanse, men flesteparten av de nye jobbene i Europa, beregnet til å være rundt 8,5 millioner, vil være kunnskapskrevende. Antallet jobber for svakt utdannede er ikke ventet å øke i særlig grad, fire millioner av disse arbeidsplassene forsvinner, to millioner nye kan komme til.

Etterspørselen etter kontorpersonale er for eksempel ventet å avta med rundt en million, mens jobber innenfor tjenestenæringer som salg, sikkerhet, catering og omsorg vil øke med mer enn to millioner. Arbeidsplasser i jordbruk og fiske blir færre, mens profesjonsyrker og tekniske yrker vil ha behov for flere.

Jeg tror personlig at det fortsatt vil være behov for rørleggere og elektrikere, bygningsarbeidere og renholdere. Vi får en betydelig økning av eldre som bor hjemme og trenger assistanse. Man trenger ikke en universitetsgrad for å løse mange vesentlige, grunnleggende samfunnsoppgaver. Men det er og blir et stort behov for realkompetanse og sunn fornuft.